Eg har i det sista gått å tenkt på at eg ikkje føle meg som ein kristen. Eg får ingenting ut av møtene eg e på, ikkje klare eg å be, ikkje har eg nød for andre (kristne og ikkje-kristne), og når eg lese i Bibelen, legge eg an rett frå meg, og sovne… Ka kan eg gjer ??? Så leste eg i ei eldre andaktsbok av H.E.Wisløff:
Jeg merket en hånd som rørte ved meg, den hjelp meg opp, så jeg skjelvende hvilte på mine knær og hender. Dan 10,10
Daniel var kommen inn i mismotets dal. Dit kommer før eller senere du og. Da sendte Gud en engel til ham som rørte ved ham og hjalp ham opp på kne. Og der på kne fikk Daniel se og høre fem ting: (Les Dan 10, 11-12)
Først sa engelen: Daniel, du høyt elskede mann. Rører engelen ved deg nå så sett ditt navn der Daniels sto. Du er elsket av Gud. Midt i all din nød og hjelpeløshet er du et høyt elsket menneske.
Dernest sa han: Gi akt på de ord jeg vil tale til deg! Ta også du det ordet til deg. Gi akt på Ordet, ikke på dine tanker og følelser eller mangel på følelser.
For det tredje sa han: Frykt ikke, Daniel! Det er Guds hilsen til en forsakt disippel. Gud er sterekere enn dine vanskeligheter. Se ikke innover på deg selv, men oppover til ham.
For det fjerde: Fra den første daga du ba, er dine ord hørt. Merk deg: allerede første dagen du ba. Du tror ikke du er hørt ennå. Jo, du er hørt, og du har vært det hele tiden.
Og til slutt: for dine ords skyld er jeg kommet. Du ser ham ikke. Men han er kommet, han som har all makt i himmel og på jord.
Alt dette får du se på kne. La engelen få hjelpe deg ned på den plassen.
2 kommentarer »
Legg igjen en kommentar
-
Recent
-
Lenker
- Birgitte
- Egil og Katrine
- Birgit
- Elisabeth
- Jan Egil
- Brit
- Ellen
- Mona og Odd Fridtjov
- Sissel Marie
- Beate
- Silje
- Ragnhild
- Marie Norenes
- Kristin og Ragnar
- Møyfrid Helland
- Solveig Hovda
- Silje Lied
- Linda Fjeld Nesvåg
- Elisabeth Kalleland
- Therese Dirdal
- Kari Eklund
- Solfrid
- Eva Slimestad
- Randa og Arnt Magne
- Tone og Steinar
- Marianne og Knut Kåre
- Marianne og Grundetjern
-
Arkiv
- mai 2011 (1)
- mars 2011 (1)
- januar 2011 (2)
- desember 2010 (1)
- oktober 2010 (2)
- september 2010 (1)
- august 2010 (1)
- juli 2010 (2)
- juni 2010 (2)
- april 2010 (2)
- mars 2010 (3)
- februar 2010 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
Et flott andaktstykke, Annebe! Har nettopp sendt deg et andaktstykke te hotmailen din så har vore voldsomt te hjelp for meg når eg føle det på same måden så du har gjort. Det står i ein liden andaktsbog av Rosenius så eg fekk av foreldrene te Claus då eg bestod oppkjøring:) Den e skreve på dansk då, men regne me du forstår aligavel, hvis ikkje får du skriva te meg:)
tøft å lesa anne britt, kjenne te d så godt sjøl… eg hadde d skikkelig tungt før påskeferien, la plutseli merke te kor lenge si eg hadde lest i bibelen pga eg hadde lyst og ikkje av dårlig skyldfølelse, merka kor langt vekke frå Gud eg va.. d va rett å slett litt ekkelt å plutselig merka at eg hadde sovna på ein måte, uten at eg ville d.. Så ei natt hadde eg et møte med Jesus, d føltes sånn verfall.. eg bare innsåg ka så stengte mellom meg og Han, den syndå så eg egentlitg visste om, men ikkje ville innrømma.. d blei et sterkt møte, men så godt d va å få «renskt opp»!
Jammen godt Gud tar oss tebars igjen, står klar med åpne armar, uansett kor mange gonger me feile, kor mange gonger me på ny komme krypande te korset.. Heilt fantastisk!