En verden sett gjennom mine øyne..

Opplevelser i Juliaca

Mandag skulle me ut å besøka ei gammal dama så va sjuke… Brith-Jorunn visste ikkje om hu fremdeles levde, men me skulle ut å besøka de… Me stoppte med ein butikk og B-J gjekk inn for å kjøpa någe mat te de.. Veien ut av byen va humpete, men det blei bedre på hovedveien sjøl om det va humpete der og…. Me kjørte ca halvtime ut i flatt landskap med Andesfjellene som stakk opp på alle kantar i horisonten… Et fantastisk landskap..
Så kjørte me av hovedveien og inn på ein humpete sti, forbi någen gårdsplasser og någen ungar… B-J leverte ein pose med mat te ein familie, før me parkerte bilen.. Me gjekk på ein sti gjennom åkeren før me kom te ein ny gårdsplass.. Noen hjemmebygde murhus omringet av en mur møtte oss. B-J gjekk inn for å hilse på mannen og kona, og for å spørre om vi kunne bli med inn. Det fikk vi lov til. En gammel mann med brukket arm møtte oss. Noen høner gikk inne på gårdsplassen..
Så gikk vi inn i huset. Kona låg i en seng inne i et mørkt rom, røykfullt. Hun måtte ligge ved grua for å holde varmen om natta. Alt lyset som kom inn, var gjennom døra. Vi hilste på henne. Mannen fant et teppe og en krakk for at vi skulle få sitte ned. B-J satte seg ned på sengekanten. Vi hadde tatt med noen tepper som hun skulle få, og B-J hjalp henne opp slik at hun kunne legge teppene rundt kona. Hun ble sittende oppe, og mannen satte seg ned på sengekanten han og. B-J hadde tatt med Bibelen for hun visste at de lengtet etter å høre ord fra Bibelen. Hun leste sakte for at de skulle forstå. Hun fant bibelvers som kunne hjelpe i hverdagen, og som de kunne ta med seg videre:

Jes 53, 4-5: «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom».

Jes 43, 1-5 : «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt til løsepenge for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. Frykt ikke! Jeg er med deg!

Sal 139: 1-5: «Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg».

5.Mos 33, 25: «Som dine dager er, skal din styrke være».

Ef 2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave».

Mannen og kona satt med bøyde hoder når B-J leste, kona prøvde å gjenta bibelversene. Det var utrolig sterkt og rørende å se hvor de lengtet og tørstet etter høre Guds Ord..
Etter at B-J hadde lest bibelversene,  sang vi Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus det er evig, ingen det utslette kan, på norsk, det virket som mannen sang litt med.. Det var så utrolig rørende, vi hadde tårer i øynene, og klump i halsen… Tilslutt bad vi for dem.
Da vi skulle reise, sa vi farvel til kona som låg i senga.. Mannen fulgte oss ut, med takksigelser for det som var blitt delt. De takket oss omigjen og omigjen, takk fra hjertet.

Reklamer

mars 26, 2008 - Posted by | 1

3 kommentarer »

  1. Goe Anne Britt du e bra 😉 Husk at Guds ord e stort å sterkt, d fullføre d d bler sendt for å d vende aldri tomhendt tbage. -Blessings-

    Kommentar av Gjertrud | mars 27, 2008 | Svar

  2. Å så blei alt aeint så sto innimudlå smilefjese å den siste setiningen sletta..typisk :p Skreiv at dette innlegge va sterkt å lesa, men godt å hørra ❤ Så bra at dokke kan få ver me å ver Jesu hende å føde for andre menneske 😀

    Kommentar av Gjertrud | mars 27, 2008 | Svar

  3. oi så sterkt å lesa anne britt…kjente tårene kom. Så fantastisk heldig dåkk e så får vær med på sånne opplevelsar, d e minner for livet! Tenk at Jesus kan få styrka og gleda folk på den måten, i den verste stundå..
    Gud velsigne dåkk viare, kjære søs!

    Kommentar av Ragnhild B. | mars 28, 2008 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: